Jeg er ikke rasist. Jeg er blasfemiker.



Skillet mellom rasist og blasfemiker burde være åpenbart. Men det kan være at du selv må ha vært underlagt et religiøst regime for å kjenne forskjellen på kroppen.


Siden jeg er «født muslim» og har frigjort meg, er det knapt noen annen vei enn å være blasfemiker. Det er slik islam har stelt seg. Islam – ikke jeg, eller alle andre som er blitt ex-muslimer.


Likevel tror mange, eller kanskje de bare velger å tro, at det er fullt mulig å bygge bro mellom islam og sekulære verdier.


Men hvordan ta det innover seg, uten å samtidig innrømme at det muslimske prosjektet i Norge i hovedsak er mislykket?


Negativ sosial kontroll


Hva omfatter egentlig begrepet «negativ sosial kontroll»?


Ut fra mine erfaringer tolket jeg det som et moderne begrep om den subjektive oppfattelsen av en kultur uten sekulære normer. Negativ sosial kontroll er dermed betegnelsen på en negativ kultur. Som kultur er den ikke et fenomen som ikke oppsto «i går» og den vil heller ikke kunne løses «i morgen».


I virkeligheten er negativ sosial kontroll en kultur uten seksuell frigjøring, uten likeverd og uten likestilling. Det er en patriarkalsk kultur som styres av religiøse lover. Religiøse lover som forlanger underkastelse av både intellekt og kritisk tenkning. Den forlanger også utstøtelse, ja til og med mord, på mennesker som ikke adlyder religiøse påbud.


Men vi oppfordres til å tro at alle kulturer er like mye verdt og kan leve i harmoni på ett og samme sted. Vi blir kommandert til å tro at negativ sosial kontroll ikke har noe med religion å gjøre.


Vi blir også fortalt at en kan få bukt med negativ sosial kontroll ved å bygge bro mellom sekulære verdier og religiøse normer. Tror noen at vi noen gang vil få imamer til å fremsnakke seksuell frigjøring, likeverd og likestilling?


Enveiskjøring til underkastelse


Vi må innse realitetene: sekulære verdier er forbudt i islam. Islam er en lovreligion. Den er like mye juss og politikk som den er en religiøs tro.


Skal det «bygges noen bro» må enten islam underkaste seg de sekulære verdiene eller vike fra egne grunnleggende muslimske verdier. Poenget med en bro er å knytte sammen og gjøre «trafikken» mulig fra begge sider. Men det er det motsatte som skjer, for en slik brobygging forsterker de patriarkalske verdiene.

Enveiskjøringen vil bestå av at moskeenes økonomi og innflytelse forsterkes. Dermed legger vi til rette for at deres kontroll på individets frihet forsterkes og enhver kritisk tanke blir umyndiggjort.


Resultatet er at frigjøring fra religiøse lover blir hindret. Individene læres opp til hva som er «riktig og galt» I muslimsk kontekst i et sekulært samfunn. Da kan negativ sosial kontroll fremstå som inkludering, mens det er akkurat det motsatte.


Rasisme


Rasismen er å tillate forskjellsbehandling av mennesker ved å tillate religioner som er helt på kanten, kanskje bryter, nasjonale lover for å praktisere religiøse lover.


Å «akseptere» forbrytelser mot individets rettigheter, også kontroll over egen kropp og sitt eget sinn, ved å fengsle dem i religiøse dogmer. Ved å gi dem grønt lys til å mislike, kanskje hate, det sekulære samfunnet. Alt for å kvele kritikk, først og fremst av islam, fordi mange muslimer fremstiller seg som et offer. Et offer for storsamfunnets kritikk, mens de egentlige ofrene skaper islam selv.


Det gis, paradoksalt nok, økonomiske offentlige midler til både å skape og bekjempe negativ sosial kontroll.


Vi vet alle hva som kan bekjempe negativ sosial kontroll. Det er frihet. Og hva skaper frihet?