EX-MUSLIMS OF NORWAY

Denne boken handler om hvordan de eldste arabiske historikerne framstilte religionsstifteren og profeten Muhammed. Deres historieskriving var basert på fortellinger gitt av mennesker som levde samtidig med Muhammed. Halvor Tjønn har hentet fram Ibn Ishaqs, al-Tabaris og al-Waqidis framstillinger fra 700- og 800-tallet. Her får vi fortellingen om Muhammeds barndom og ungdom i Mekka, utvandringen til Medina i 622, erobringen av Mekka og hans liv fram til han døde i 632. Leseren blir med på de mange krigstoktene han foretok og slagene han deltok i, og man ledes gjennom beretningene om fordrivingen av jødene fra Medina og om kvinnene i Muhammeds liv. Ibn Ishaq, al-Tabari og al-Waqidi formet det bildet av Muhammed som er blitt det rådende i den muslimske verden, og som siden er blitt gjenfortalt av generasjoner etter generasjoner av islamske lærde. "Tjønn har gitt både troende og ikke-troende en solid nistepakke på reisen tilbake i tiden, som kan bli utgangspunktet for en reise fremover i modenhet og toleranse." Trond Berg Eriksen, Morgenbladet

Jeg ville ha gått inn for et skille mellom islam og islamisme hvis Muhammed hadde vært pasifist, og hverken hadde ført kriger eller fordrevet folk fra hjemmene deres. Jeg ville gå med på at IS misbruker Koranen hvis det hadde stått «elsk din fiende» eller «den som er uten synd, kan kaste den første steinen» i Koranen.

Men hvorfor snakker man om misbruk når det vitterlig finnes 206 passasjer i Koranen som forherliger krig og vold? I Koranen fins det 25 direkte drapsordrer som Gud meddeler de troende, som «drep dem» eller «hugg hodet av dem».

Hvorfor hevder man da at IS feiltolker Koranen? Gudskrigerne fortolker ingen verdens ting. De gjør bare i praksis det som utvetydig står i Koranen.

Gjennom åtte brev til faren tar forfatteren, som har vært bosatt i Norge i 12 år, et oppgjør med islam. Han har gransket de gamle skriftene og skriver blant annet om Muhammeds forhold til kvinner. I siste del tar han for seg forholdet mellom islam og vesten.

​

Forfatteren vokste opp i Irak og kom til Norge som flytning på slutten av 80-tallet. Han har her skrevet en bok om innvandring som forsøker å anspore til debatt om hvordan mennesker med andre tenkemåter og en helt annen religion skal lære å leve med nordmennene, og nordmennene med dem. Boken er holdt i essayform. Med litteraturhenvisninger.

Religionskritisk Forlag ga ut i 1988 ut Guds lille brune med uhyrlige og utrolige bibelsitater, og fulgte opp året etter med Allahs lille brune. I 2004 kom denne nyutgaven, der koransitatene er supplert med utvalgte hadither. Mye av sjaria-lovgivningen stammer fra hadithene, som ikke har vært oversatt til norsk tidligere. Hadither er muntlige utsagn som skal stamme fra profeten Muhammed. De er valgt ut og oversatt av Walid al-Kubaisi, statsstipendiat og velkjent fra offentlig debatt. Forordet er ved Håvard Rem.

Blekk og blod er ein sterk historie om ein mann og ei slekt som vert offer for ein despot, ein religion og ein vond lagnad. Men han byggjer seg eit nytt liv i eit nytt land og kjempar vidare med ord som våpen.

​

Norske poteter og postmodernistiske negre#11;er Walid al-Kubaisis femte bok. Her forteller han om møter mellom nordmenn og "de fremmede", om hvordan de ser på seg selv og hverandre, og om hvor vanskelig det kan være å leve i spagat mellom to kulturer.#11;Man ler med gråten i halsen. I underfundige og troskyldige, tragiske og tragikomiske beretninger skildrer forfatteren dagliglivets utfordringer på ulike områder, og tar opp brennaktuelle temaer som bl.a. omskjæring av unge jenter, gategjenger og ghettomentalitet....

Forfatteren forteller om et dramatisk liv innrammet av islam og de politiske forholdene under sjahen og ayatolla Khomeini i Iran, hvordan krigen mellom Iran og Irak presset familien til å flykte, og livet her i Norge og sine møter med uvante kulturelle koder.

​

Lily Bandehy (f. 1949) kommer fra en landsby sørvest i Iran. Hun er utdannet lærer, var politisk aktiv på venstresiden og i opposisjon til både sjahens regime og ayatollah Khomeini. Sammen med sine barn kom hun til Norge som politisk flyktning i 1988. Her har hun utdannet seg til psykiatrisk sykepleier. Romanen En slette av valmuer er hennes skjønnlitterære debut. Her blir vi presentert for to persiske kvinner, Jasi og Henna, parallelle historier som utspiller seg med mange års mellomrom. Jasi, en ung nomadekvinne som mot sin vilje blir giftet bort til den langt eldre Kamrankhan, den mektige herren som bodde i De førti søyler i Shiraz, men som finner sin egen vei i livet og inn i døden...

Lily ; Denne kokeboken er en gave til Norge og Persia, en bro mellom mine to elskede land. Det er på høy tid at det persiske og norske kjøkkenet møtes. Nordmenn har åpnet seg for verden og omfavnet italiensk, fransk, tyrkisk, arabisk, gresk, thai og vietnamesisk mat. Nå trenger de å prøve noe nytt, oppdage nye smaker. Smaker som ikke er søte, ikke sterke, men romantiske og poetiske. Persisk mat med safran, kanel og granateple inneholder mye mystikk, et nytt syn og ny smak. 

Gjennom samtaler med 12-åringen Sandra tar forfatteren opp temaer som biologisk rasisme, fremmedfrykt, segregering, antisemittisme, holocaust, slaveri og kolonialisme og kunnskap som redskap på veien mot toleranse.