Nylig la regjeringen frem en handlingsplan for å demme opp for såkalt muslimfiendtlighet. Etter utallige terroranslag mot mennesker på markeder, festivaler og på gaten det siste tiåret er det interessant at regjeringen vurderer muslimhat som en samfunnsrisiko.
Bør trene på religionskritikk
Ifølge handlingsplanen kommer muslimfiendtligheten til uttrykk blant annet gjennom medieoppslag. Den viser til Retrievers medieanalyse fra 2017, som forteller at islam og muslimer var et hyppig tema, og at 16 prosent av artiklene var islamkritiske. Det er ganske lite.
Det er forstemmende at religionskritikk regnes som ytringer som det må lages handlingsplaner mot. Religionskritikk er en intellektuell øvelse man bør trene på.
Ifølge handlingsplanen er en annen måte man opplever hat på, såkalte mikroaggresjoner, som beskrives som subtile former for rasisme i hverdagen.
Da er det også parodisk at det i handlingsplanen står at ekstrem islamisme er den alvorligste terrortrusselen sammen med høyreekstremisme.
Strutter av selvtillit
La oss se hvem som har kommet med innspill til handlingsplanen. Her har vi paraplyorganisasjonene for moskeer, Islamsk Råd og Muslimsk Dialognettverk, og «tenketanken» Minotenk, som samarbeider med disse. Alle er finansiert av det offentlige.
La meg bare nevne at flere av fremmedkrigerne har gått i moskeer organisert i organisasjonene. Islamsk Råd Norge, som representerer 30 muslimske organisasjoner og moskeer, har tidligere mistet statsstøtten blant annet etter økonomisk mislighold.
Handlingsplanen anbefaler også en muslimsk veiviserordning. Rabita og Minotenk har allerede samarbeidet om dette med offentlig finansiering. Du kan ikke tro det er sant!
Basim Ghozlan, som sitter i styrene i Rabitas mange foretak, uttrykte støtte til avdøde Yusuf al-Qaradawi i 2011 – en leder i Det muslimske brorskap. For å sette det i kontekst: Al-Qaradawi var godt fornøyd med holocaust.
Disse organisasjonene og moskeene får økonomisk støtte fra land i Midtøsten. De er mange og strutter av selvtillit når de påvirker norsk politikk. De bruker begrepet islamofobi som en brekkstang for å stilne legitim islamkritikk.
Regjeringen bør ta inn over seg at dette er et politisk mål, både i Norge og i landene norske moskeer samarbeider med. Det er godt dokumentert.
MÃ¥ beskyttes
Handlingsplanen er en bremsekloss for ytringsfriheten, all den tid muslimske organisasjoner, kombinert med svake analyser, definerer hva de mener er fiendtlighet. Det bidrar til selvsensur og en smal meningskorridor. Å få muslimer til å forstå hva ytringsfrihet betyr, og hvordan det norske samfunnet henger sammen, er mer produktivt.
Det er bra at Arbeiderpartiet mobiliserer bredt og vil sikre at alle deltar i samfunnsbyggingen. Men er det noen som nå trenger å beskyttes, må det være karikaturtegnere, jøder, fritenkere og homofile.
Lily Bandehy
Comments