Etter at jeg nylig leste et Facebook-innlegg av Carl S. Wibye, Norges tidligere ambassadør til Saudi Arabia, og forfatteren av boken «Terrorens rike», kjenner jeg at jeg nå må si noe om samspillet mellom Human-Etisk Forbund (HEF) og islam.
Først vil jeg si at jeg tror flere nordmenn vil melde seg ut av HEF ettersom allmennheten får mer kunnskap om islam. Folk kan også se at islams ukultur øker i omfang rundt i det ganske land og i andre europeiske land – i noen bydeler er det store radikale endinger i både demografi og kultur, bare ta en titt til Sverige. Jeg kan nevne noen eksempler: normalisert bruk av barnehijab, bading i burkini, statsfinansiert forhudslemlestelse, muslimer som ikke vil håndhilse på det motsatte kjønn, vold mot kvinner, økt halal-sertifisering, en eksplosjon i antall damer i hijab. Jeg så senest i går en dame i burka på Aker Brygge – galskap!
Min hypotese er derfor at folk vil fortsette å melde seg ut av HEF, siden forbundet er totalt fraværende i kritikken av islam. Dette må HEF gjøre noe med. Man kan blant annet slippe til de i forbundet som tør å kalle en spade for en spade. Hvis man ikke tar et slikt radikalt grep om forbundets policy og visjon, kan HEF dessverre ende opp med mindre medlemmer og levere respekt hos befolkningen. Da bør de bytte navn umiddelbart til HKK (humanetisk kritikk av kristendommen).
Vi må bare innse at HEF har mistet den opprinnelige pondusen som de en gang hadde; i gamle dager turte de å stå opp mot prestene og religiøse fanatikere som tviholdt på gamle religiøse ritualer. Selv om det blåste som verst, stod tidligere medarbeidere i HEF rakrygget opp mot vinden for å beskytte de som ønsket å slippe unna dette mektige religiøse grepet. Dette var en tid hvor HEF stod opp med rak rygg for å beskytte den lille mann, i dag minner HEF om ei gammel tante som har blitt litt vond i ryggen (kunne nevnt onkel, men det blir for politisk korrekt for min smak).
HEF har opparbeidet seg en generell berøringsangst ovenfor islam. De har kanskje sett hvilke negative ringvirkninger det kan gi å jobbe mot middelalderimamene, fanatiske venstreorienterte medier og generelle religiøse fanatikere, som tror at islam er viktigere enn både norske lover og menneskerettigheter. Jeg mistenker derfor at det er viktigere for HEF på et generelt grunnlag å tilfredsstille venstresidens agenda, samt å tilfredsstille tannløse politikere – de sitter tross alt med tilgang til skattepengene våre.
Med generell tilhørighet mot venstresiden mener jeg: Alle muslimer er potensielle ofre – vi må ikke kritisere, stakkar. Du tenker sikkert at det finnes eksempler på kritikk fra HEF. Ja, det gjør det, men dette er ofte å anse som en fis i havet. Kan noen av dere nevne ett eksempel på hva HEF har fått til av betydning når det gjelder reformasjon av islam?
Ikke kom med ubetydelige ting, jeg vil høre og se at de jobber høylytt mot å fjerne barnehjiab, stoppe kutting i guttebabyenes tissemann – samt å spre korrekt informasjon om omstendighetene rundt ramadan. Vi må beskytte de små mot tvang og alle andre som ikke faster mot mobbing og trusler. Fasting på arbeidsplassene burde vært en stor diskusjon for lenge siden. Rekk opp hånden den som vil sitte på med en bussjåfør som ikke har spist eller drukket en hel varm sommerdag – ville du sendt barna på tur med disse? Hva med de muslimene som jobber i tungindustrien med store anleggsmaskiner – kommer ikke medarbeidernes sikkerhet før dogmer?
I 1956 ble HEF opprettet for å bekjempe kristendommens makt i samfunnet – de sloss for oss vanlige dødelige mot prestenes klamme grep om enkeltindividets frihet. I dag snakker HEF så pent og vakkert om humanisme samtidig som deres kamp mot kristendommen fortsetter. Hvorfor snakker de ikke like åpent, klart og tydelig om islam og det skremmende tempoet denne religionen sprer seg med. Til og med når jeg leser i HEF sine artikler om de 13 land som myrder ateister, finnes det ikke et eneste ord om islam, selv om de straffer ateister med døden. Jeg blir så forbannet over denne feigheten og dobbeltspillet.
For 80 millioner i statsstøtte bør staten virkelig se sin besøkelsestid og kreve at man bytter ut ledelsen med noen som er oppdatert på samtidens utfordringer og muligheter, samt å få inn mennesker som ønsker å få til forbedringer. Et godt eksempel på at ledelsen i HEF har mistet gangsynet, er deres ansettelse av ei dame innpakket i side klær og hijab. Rekk opp hånden den som tror at HEF ville ansatt ei nonne på hovedkontoret i 1956. Jeg måtte faktisk le når jeg skrev den siste setningen – dette viser faktisk med tydelighet at HEF har blitt en politisk organisasjon som ikke jobber med å fjerne de religiøse ukulturene, de har blitt en tannløs organisasjon som krever mer og mer hardt opparbeidede skattekroner fra staten – uten å ta de tøffe kampene. Hvilket signal ønsker egentlig HEF å gi til yngre muslimske jenter ved å vise at de ansetter og fronter hijab i media? Damen i hijab bekrefter til og med at HEF har gjort slik at hun har kommet nærmere sin egen religion islam. Patetisk.
HEF klarer ikke å se samtiden, og de lever fortsatt på gamle historier. De kjører nok på med tacokvelder for ungdommen mens «Life of Brian» ruller på skjermen. Dette er en genial film fra 1979 – dessverre har det skjedd lite radikalt etter dette. Når blir det kebabkveld og fremvisning av «Life of Abdul» på ungdomsklubbene på Grønland og i Groruddalen i Oslo? For 80 millioner kan de fint ta et lite beløp og smelle sammen en liten komediefilm eller et teaterstykke om denne galningen med skjegg som flyr rundt på et esel og forteller skrønehistorier. Dette tør de ikke, de tør ikke engang å publisere karikaturer av Mohammed – feige som de er. Jeg tror faktisk at det må være utbrytere av islam som må til for å lage en slik film om «Life of Abdul». Jeg kan garantere at alle politiske partier og ikke minst Abid Raja hadde gått helt av skaftet om komedien «Life of Abul» og hans voldtektsorgier hadde blitt framvist på ungdomsklubbene.
Til slutt ønsker jeg å si at HEF er på startstreken når det gjelder kritikk av islam. De har store muligheter til å ta noen kvantesteg, for jeg har møtt flere godt engasjerte medarbeidere fra HEF – men jeg savner den samme visjonen og engasjementet fra ledelsen. Jeg kan se på hjemmesiden til HEF at lederen snakker i et intervju om radikal islam. Dette er bra, men dessverre har det ingen effekt mot radikal islam. For å få til en endring av radikal islam, må man ta de tøffe kampene med islam fra bunnen av – både teologisk og i praksis.
Jeg har holdt foredrag i fire forskjellig HEF-lokallag, hvor jeg har snakket om min reise fra islamist til eks-muslim. Disse invitasjonene har jeg satt stor pris på. Her var det gode diskusjoner og kritiske spørsmål som gikk begge veier – meget bra! Denne type toveiskommunikasjon og grilling av undertegnende er sunt. HEF må rette seg opp i ryggen og benytte samme type utspørring av tunge islamske ledere. HEF kan blant annet starte med å intervjue en islamsk leder fra et innvandrertett miljø i Oslo og konfrontere ham om islam, og hva de gjør for å forhindre radikalisering og kjønnssegregering i Oslo. Åpningsspørsmålet kan for eksempel være: Hvor mange damer er det i styret i moskeen, og kan disse gå i de samme inngangsdørene som mannfolkene og be sammen? Her er det nok plenty med materiale å jobbe med – disse gutta er dessverre fortsatt ikke online med samtiden.
Ønsker dere alle en fin sommer og nytt mot til å stille tøffe spørsmål i framtiden – for en bedre verden, for alle!
Sommerhilsen fra Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-muslims of Norway.
PS: jeg er utestengt fra Facebook for én måned, for andre gang på rad den siste tre måneder, på grunn av legitim islamkritikk. Kan kontaktes via mail: post@exmuslimsofnorway.com