Jeg en ex-muslim fra Irak som vokste opp med 8 andre søsken, jeg er i midten. Alle mine søsken har alltid fulgt islam og fastet i ramadan. Jeg sluttet og faste når jeg var veldig liten, fordi jeg trodde ikke noe på det, det ga ingen mening, synes det bare var tull. Moren min laget mat til meg i hemmelighet, hun syntes synd i meg og viste at jeg ikke trodde på dette.
Jeg var noen ganger på kafé som ble drevet av yezidier og noen kristne. Kjøpte meg mat som jeg måtte spise der under fasting. Vinduene var dekket til så ingen skulle se hvem som spiste der. Å spise i offentligheten var helt utenkelig.
Kanskje det var derfor min mor valgte å lage mat hjemme til meg. For det var en stor skam at jeg gikk dit og spiste hvis jeg ikke fikk mat av henne. Hun forsto tidlig at jeg ikke kom til å følge islam, at jeg gikk mine egne veier. Det ble en pris å betale for oss begge, vi fikk juling av min far når han oppdaget mitt ikke muslimske liv. Spesielt det gikk hardt ut over min mor med slag og trussel med pistol mot hodet hennes.
Det gjør meg fortsatt vondt å tenke på hva min mor måtte oppleve bare fordi jeg ikke var en god nok muslim i min fars øyne.
Og siden jeg ikke skulle faste så nektet jeg å stå opp om natten for å spise, da klikket faren på nytt og det ble juling igjen. Husker at min far og hans bror alltid sa til meg fra jeg var liten at jeg så ut som en kristen og så lo de. Det var ensbetydende med at jeg så ut som en gris. Det var for å trykke meg ned og få meg til å føle meg dårlig og annerledes, for jeg viste jo hva de mente om kristne folk . Det fikk jeg høre gjennom hele barndommen fordi jeg var hverken interessert i å gå på moske, lære koranen eller faste. Jeg var rett og slett en dårlig muslim som ikke fulgte islam.
Når en blir født i en muslimsk familie er man dømt til å være muslim. tilfredsstille foreldre, familie og til og med nabolaget med islamske holdninger.. Annerledes følte jeg meg uansett. Hadde mange kamper og krangler med de to gjennom hele oppveksten. Ble ofte innelåst på et rom en hel dag i slengen.
Husker en imam som var naboen vår fortalte broren min at han hadde hatt en drøm hvor Muhammed kom til han og sa at han måtte stå opp kl 05.00 på morgenen og gå å drepe han som hadde forlatt islam og blitt kristen.
Det var en taxisjåfør i hjembyen vår. Imamen tok sin kalesnikof med seg og gikk til byen og fant sjåføren, som akkurat da var inne på toalettet, og når han kom ut sto imamen der og sa til han: " Det her er din siste dag i livet , jeg skal sende deg til helvete."! Og så tømte han hele magasinet i kroppen på han.
Jeg var der 2 timer senere og så alt det blodet på gaten, og så folk sto der som om ingenting hadde skjedd. «Han var ikke viktig, han var søppel, han var ikke en fra ummah». Etter dette sa min onkel ,faren min og den ene broren min til meg at " hvis du fortsetter som du gjør nå med å ikke følge islam, så er det kanskje din tur neste gang"!
Imamen fikk max 1 år i fengsel etter drapet. Normalt i Irak er det dødsstraff med henging hvis du har begått drap. Desverre i den muslimske verden kan en morder slippe billig unna hvis drapet er relatert til islam eller æreskulturen.
Dette drapet av den kristne konvertitten gjorde et sterkt inntrykk på meg. For første gang begynte jeg å forstå alvoret om at livet mitt ikke var mye verd der hvis jeg ikke var 100 % muslim og fulgte islam. Islam er en dødskult som har ingen respekt til individenes frihet. Å leve som en vantro i en totalitær muslimske samfunn har store konsekvenser.
Når jeg tenker tilbake, tvilen om Islam og mange spørsmål har jeg egentlig hatt gjennom hele barndommen min. Dette var kanskje grunnen til at jeg ville ikke være en del av denne dogmaen i hele tatt.
Tvangen, kontrollen, urettferdigheten og brutaliteten i Islam strider mot alt det jeg tror på om livet og menneskeheten.
Når min familie heller ville se meg død enn at jeg bragte så mye skam over dem med å ikke praktisere Islam er største beviset på hvor farlig Islam kan være. Mine foreldres største frykt var å havne i helvete på grunn av mitt vantro liv . Ikke minst de ville miste all respekt i byen hvis jeg fortsatt ikke lystret dem. Men hvis de drepte meg ville de få ekstra respekt.
Min erfaring viser at en religiøs muslimsk familie vil alltid velge Islam foran sitt eget barn.
Jeg setter pris på hver eneste dag her i Norge hvor jeg lever som et fritt menneske.
Mitt største ønske er at en dag alle muslimer skal velge sitt barn foran Islam.
Salim Ibrahim