EX-MN BLOGGERS

EX-MUSLIM BECAUSE

o-v6wR75_400x400.jpg
37878898_1814428635314966_7029393323471142912_n.jpg
38013991_1823283944429435_58422822599854
Skjermbilde 2018-12-04 kl. 17.57.13.png
editors-chioce.png

Den falske forestillingen om demokrati

February 24, 2018

 

I grove og generelle trekk prøver jeg på noen av mine Facebook-oppdateringer å beskrive hvordan religiøs oppdragelse kan sørge for at individer trigges til voldelig adferd. Det kan skje når «oppdragerne» blir konfrontert med logikk som de opplever som blasfemi.

 

Jeg deler av mine egne og mine nærmeste erfaringer, og det kan ingen ta fra meg. Ikke Facebook-kontrollørene heller – og hvor har så de kunnskapen fra?

 

Den farlige tvilen

 

Mange tolker islam til at en skal slå sine barn til lydighet og ydmykhet. Med slik vold skal barn lære å be den muslimske bønnene, lese koranen, adlyde foreldrene og ikke slippe tvilen til.

 

Tvil kan lede til frafall etterfulgt av dødsstraff for blasfemi. Det er strengt forbudt. Foreldrene er ansvarlig for bokstavelig talt å banke den religiøse indoktrinering inn i barna.

Ikke alle av Jeanettes FB-postinger holder «den standarden» Facebook ønsker.

Men vet FBs kontrollører egentlig hva de driver med? (Foto: HRS)

 

I debatt med mennesker som ikke har sluppet til tvilen, logikken og kunnskap om denne indoktrineringen, er forsvaret at «Du skal såre muslimer».

 

Mange muslimer er dog muslimer fordi de har hatt en streng, noen også sår, oppvekst med det jeg vil kalle sterke spor av fascistisk indoktrinering. Man trenes opp til å forbinde logikk (møte med logikk blir oppfattet som kritikk) med dødsstraff og en evighet i helvetesild.

 

Blokkert av Facebook

 

Facebook valgte å blokkere meg fordi jeg mener at troende som nekter å akseptere annerledestenkende, er syke. Syke fordi de er for psykisk traumatisert til å tenke utenfor de rammene som de assosierer med vonde minner. I mitt FB-innlegg viser jeg til at mange har lært å forakte blasfemi. De forbinder blasfemi med juling, utstøtelse, smerte, fornærmelser og skam. Blasfemi skaper altså personlig frykt. Noen har erfart å selv bli truet på livet, andre har vitnet pisking og dødsstraff.

 

Slik frykt gjør noe med deg. Det kan jeg selv skrive under på. Jeg uttalte en gang at hvis jeg ikke hadde blitt syk av det jeg har opplevd, så hadde jeg ikke vært frisk.

 

Men å konfrontere en slik iboende frykt med logikk, er vanskelig. Det er som med angst og redsel. Det du er redd for er noe konkret, å fly for eksempel, mens angsten er mer uhåndgripelig.

 

Siden blasfemi skaper en slik personlig frykt, både erfarer og lærer mange å møte blasfemi med vold, enten verbalt, fysisk eller med passiv-aggressiv stillhet. Et slikt reaksjonsmønster fremstilles også som spirituelt og ærbødig.

 

Sensur

 

Jeg synes personlig at det er trist at mennesker med en slik frykt ikke får rehabilitering. Men heller enn å bli oppfattet som syke, så får de viljen sin. De blir sterkere i troen på at å bestemme over andre, er helt greit. Logikk krenker dem, så de responderer offentlig med fornærmelser. Og kanskje angrep. Men, som jeg sa i FB-innlegget – som ikke følger Facebooks «standarder» – er problemet når de samme får støtte som statsfinansierte organisasjoner. Det gir dem legitimitet. Det gir dem troverdighet. At de må tas seriøst. Slik blir friske meninger sensurert på vegne av de syke.

 

I toleransens navn kan ansiktsdekkende plagg (som niqab og burqa) skjule fascismens ansikt og de kan forsvare islam slik de har lært å gjøre med frykt og smerter. Samtidig sensureres vi som informerer om smerten som ligger i bunnen. De hevder å bli såret, mens blodet strømmer fra våre sår.

 

«The strain of anti-intellectualism has been a constant thread winding its way through our political and cultural life, nurtured by the false notion that democracy means that ’my ignorance is just as good as your knowledge’.»Isaac Asimov

 

 

Denne artikkelen ble først publisert på rights.no den 24.01.2018​

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload