EX-MN BLOGGERS

EX-MUSLIM BECAUSE

o-v6wR75_400x400.jpg
37878898_1814428635314966_7029393323471142912_n.jpg
38013991_1823283944429435_58422822599854
Skjermbilde 2018-12-04 kl. 17.57.13.png
editors-chioce.png

Vennskap

February 7, 2018

 

 

(Anmerkning:  For å forstå denne artikkelen, må en vite at Jeanette har opprinnelse fra Pakistan. Hun er født i Norge, men ble returnert som ung jente, giftet bort som barn til en langt eldre mann, fikk barn som barn. Hun ble sendt tilbake til Norge for å føde, da foreldrene ville sikre seg nedkomststønaden. Tilbake i Norge klarte hun, med barnet, å komme seg unna, men hun fikk i realiteten svært lite hjelp fra det offentlige. Den gang, på begynnelsen av 1990-tallet, var Jeanettes problematikk ukjent for de fleste).

 

Oppdratt i en verden hvor søster, storesøster, bror, storebror, tante og onkel er normen  for å omtale hverandre. Dette for å forhindre alle røtter for vennskap. Jeg lærte aldri å være en venn. Derfor hadde jeg heller ikke noen venner.

 

Spioner på vakt

 

Selvstendighet, vennskap (også mellom kjønnene), forelskelser, kjærlighet og seksuelle relasjoner. Ingenting av dette har plass i en kjønnssegregert verden der normen er arrangerte ekteskap og hvor kvinner er underdanig menn.

 

Individet er ikke viktig i en slik verden. Venner finnes ikke. Folk er heller spioner på vakt. Klar for å sladre om vennskapelig adferd.

 

Tillit og støtte

 

Vennskap er tillit og moralsk støtte. Viten om at noen er glad i deg for den du er som person. Som individ. Hengiven lojalitet og styrke.

 

Tilgjengelig for å lytte, trøste, le og gråte. Noen å være fortrolig med. Noen du ikke svikter, og som ikke svikter deg. I noen tilfeller kan vennskap blomstre til kjærlighet.

 

Vennskap, og venner som kommer og går. Noen vennskap varer, andre ikke. De gjør deg uansett sterkere og bedre, du vokser. Også de vennskap som viser seg ikke å ha livets rett og forsvinner. Alle vennskap har sin plass og tid i livet. Noen er så sterke at de varer livet ut.

 

Synden

 

Jeg lærte at kjærlighet var en synd. En skulle adlyde sine foreldre og elske gud høyere enn alt annet. Søster, bror og alle disse andre familierelasjon-navnene skulle avkrefte enhver mistanke om muligheten for vennskap, for forelskelse og synden om «zinah» (sex utenfor ekteskap).

 

Sex utenfor det arrangerte ekteskapet. En kan kun kalle noen ved deres navn når en «respektabel» relasjon var etablert. Derfor er vi alle hverandres bror og søster.

 

 

Å bli et individ – og venn

 

Det var først da jeg var i 20-årene at vennskap, forelskelser og sex kunne kom inn i mitt liv. Da etter bruddet med samfunnet som jeg ikke ønsket å være en del av.

 

Å bryte vanen med søster og bror tok tid. Å bryte vanen med å være lydig – som var beviset på respekt – tok også tid. Mange dårlige erfaringer og flaue følelser måtte til for å lære om fenomenet vennskap, tillit og selvtillit. Det tok lang tid å lære å bli en venn, å lære om verdige vennskap og venner. Det tok langt tid å finne meg selv komfortabel som et individ.

 

Det var en utrolig mestring å bli sin egen venn, deretter også andres.

 

I en fri verden er vennskap livsviktig. Foreldrene vet viktigheten av vennskap, og i den frie verden lærer de sine barn om egenverdi, være venner og betydningen av vennskap. I den ufrie delen av verden er det motsatt.

 

Så nei, jeg hadde ikke venner. Jeg visste ikke hva vennskap var. Jeg visste ikke hva det å være en venn betydde og oppførte meg ikke som en venn. I en del av verden er vennskap en fiende som truer virksomheten til arrangerte ekteskap. Og det har vi importert til den frie verden.

 

Denne artikkelen ble først publisert på rights.no den 07.02.2018​

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload