Jeg vet hva det er å oppleve utenforskap i samfunnet og i sitt eget hjem. Hvordan det er å bli nektet norske rettigheter og bli dumpet i foreldrenes hjemland for å få lydighet banket inn. Hvordan det er å bli tvangsgiftet til en voksen når en selv er barn. Hvordan det er å få barn før en selv har fylt 18 år.
Jeg vet også hvordan det er å ofre alt for friheten. Hvordan det er å måtte ta beslutningen om at det er livsviktig å ofre sine egne, deres status, deres rykte og deres ære. Jeg vet hvordan det er å stå alene og starte på nytt fra bunnen. Uten tilhørighet, uten venner, uten moralsk støtte.
Jeg vet hvordan det er å være ei 18 år gammel alenemor og bli oppfattet som et irritasjonsmoment i Shabana Rehmans tilværelse. En hun ikke enset en ekstra setning eller blikk. En hun ikke ville bli sett med i offentligheten. En hun var for viktig for. Men dette var før jeg rømte fra familien min. Før Shabana visste hvem den unge damen hun ignorerte vil komme til å bli. Dette var mellom 1994 og 1997.
Jeg ser opp til Hege Storhaug. Hun hadde ikke trengt å bry seg, men hun gjør det. Shabana Rehman som førstegenerasjons innvandrer kunne ha støttet Hege og hjulpet til med å få slutt på tvangsekteskap allerede på starten av 2000-tallet. Men da var det ikke så nøye med å få bukt med tvangsekteskap og sosial kontroll - hvis Shabana ikke kunne få kreditt selv. Hvis kreditten skulle gå til Hege, var det mer i Shabana sin favør å si "rasist". Så mange lidelser for at Shabana kunne forebygge tvangsekteskap for egen vinning.
Fem millioner kroner til organisasjonen Født fri og 20 år med undertrykkelse, tvangsekteskap, ukultur og negativt sosial kontroll. Men nå kan Shabana være helten til kvinner hun dømte inn i mørket for å skinne selv.
Vi lever i en tid og i et land hvor ærlige stemmer blir kalt for kontroversiell eller ekstreme i mens politisk korrekthet belønnes. Vi levere i en tid hvor politikerne kjemper med nebb og klør for å kutte støtte til de få ærlige organisasjonene i mens man gir 5 millioner til en organisasjon som ikke eksisterer enda. (Bare å sjekke Brønnøysundregister!)
5 million kroner til en ikke eksisterende organisasjon som skal integrere det aktivistmiljøet som allerede finnes der ute!
Ja vel!
Kan dere ikke gå og integrere de muslimske foreldrene, imamene og moskeene? De som er allerede integrerte trenger ikke deres integrering med folks skattepenger.
Abid Raja vil jo støtte de som vil hindre islam kritikken. Først talsperson for moske, så advokat og nå politiker som ønsker å kvele sannheten med mer og mer makt.
Millioner av kroner betales allerede til organisasjoner som Mira Senteret, Minotenk, Just Unity, LIM og etc i integrerings og av radikaliserings arbeid. Nå har vi også Født Fri. Hvor lenge må vi vente til at statens integrerings krav skal overta integrerings forretningen, som drives av enkelte organisasjoner, som har bremset forandringen i alle disse årene?
Men likevel enda håper en del av meg at disse denne gangen redder liv og leverer. Kanskje naivt!
Jeanette / nestleder i EX-MN