En gang tidlig på 90 tallet, reiste jeg til landsbyen til pappa i Pakistan hvor han ivrig viste frem et tre. Halve greiner på treet bærte en type frukt og halve en annen. Treet hadde vært der hele livet hans. Han forklarte at det havnet et frø fra et annet tre i greiner av dette treet og dermed fikk treet både orginal og hybridefrukt. Akkurat som han var orginalen og barn han fikk i Norge var hybridefrukten. Barna fikk næring fra orginaltreet men de var noe for seg selv ved å ha blitt født i utlandet. Men uten han ville ikke vi har rot i bakken. Vi var utvidelse av hans legeme. Som en forlenget arm. Senere i år 2002 da jeg møtte familien min igjen en svært kort periode, meddelte pappa sin skuffelse over at jeg hadde byttet etternavn. Hvordan kunne jeg gi fra meg alle rettigheter som kom med etternavnet til en muslimsk far? Forsto ikke jeg ved å fjerne etternavnet hans hadde jeg valgt å bli uekte, løsunge, bastard, en "harami"? Hvordan kunne jeg velge å bli et ulovlig avkom? Forsto ikke jeg at hans navn ga meg rett på ,skole, utdanning, jobb, ekteskap og ærbødighet? Jeg svarte "Jeg trenger ikke navnet ditt. Jeg har personnummer". Når jeg tenker tilbake på denne religiøse narsissismen hvor barn er bare en utvidelse av deg selv og selvstendighet er haram, lurer jeg på om politikere er klar over dette. De som støtter ideologier som forbyr kjæresteforhold og barn utenfor ekteskap. Også hvor kvinner ikke har rett på skilsmisse i mens mannen kan ha fire koner. Ideologier som anser norsk lov underdanig moskélov. Ideologier som gjør ubetinget kjærlighet om til narsissisme. Hvordan skal politikere bekjempe æresrelatert vold og sosialt kontroll uten å vite hvor dyp motstanden mot friheten og kjærligheten er i disse ideologiene? Jeanette