26. august skrev ei venninne av meg følgende status på Facebook.
"Etter 4,5 år som ansatt i lekebutikk er jeg godt vant til å oppfylle barnas ønsker. I dag stod jeg og lagde glittertatoveringer på små jenter, og snakket meg tørr i munnen av å minne disse jentene på at de kun kan velge to farger, men helst en, der de stod og ramset opp alle fargene de ønsket på den nye tatoveringen sin.
Utover ettermiddagen kom tre søstre bort til meg, i alderen 10-3 år, og for første gang opplevde jeg at et barn ikke ville velge farge selv. Jeg spurte hver og en av dem tre ganger om å fortelle meg hvilken farge de ønsket, men alle tre ga meg svar som «du bestemmer» , «hvilken som helst», «den du liker». Ikke før jeg så de gå bort til sin mor i niqab, forstod jeg hvor de hadde denne usikkerheten fra.
Jeg er rystet over hvor tidlig jentene fragir seg sin vilje".
Jeg delte denne statusen med
"Husker det der. Ble belønnet med ros for å tilfredsstille foreldrenes narsissisme. De kalte det respekt. Ble straffet med juling for å ha egne preferanser. Det var respektløst ovenfor foreldre. Kunne sette "æren" på spill".
Dette er så klart vanskelig for folk som henter sine opplysninger om islam fra hovedstrømmediene. De tror at islam betyr fred. Fred asosieres med frihet. De tror via TV debatter og serier at muslimske kvinner er mer ærbødige. Hijab er et personlig valg og at konvertitter med hijab kan ha sex med hvem de måtte ønske og det er fascisme å foreslå seg uenig med politiskeaktører som NRK, TV2, Dagbladet, VG osv.
Men i virkeligheten er det å være ung muslimsk jente som ytrer individuelle preferanser farlig for æren. Æren er altså kyskhet. Seksuell lavalder finnes ikke så kontrollen og avforming av personlighet starter så tidlig som mulig. Kontroll over hennes vilje tilhører den muslimske mannen som inngår kontrakt "niqah/ekteskap" til å forkynne seg av hennes seksualitet som han måtte ønske. Han er også den hun skal adlyde. Hele livet uten egne preferanser handler om å utfylle hans. Hun skal være urørt i tanker, kropp, ønsker og preferanser. Foreldrene skal sørge for at hun forblir et blankt lerret som mannen kan farge i sin stil.
På 90tallet var disse skjebne avfeid som enkelttilfeller. De neste ti år ble deres liv stemplet som ofrene til ukultur. Og nå skal en helst ikke snakke om dem i det hele tatt.
Flere og flere blir stemplet som hatefulle rasister, fascister og verre uverdig for å peke på roten av problemet. For det har noe med islam å gjøre. Disse foreldrene som sørger for at jenter aldri blir kjent med seg selv så de kan giftesbort som uåpnede varer, gjør det fordi imamen sier at de skal. Disse jentene bærer slør fordi imamen kommanderer det. Når imamen gjør det så gjør også andre muslimene det. Og imamen gjør det fordi våre politikere og medier fortsetter å kalle oss som vil stoppe dette som hatefulle mennesker. Som inkluderingsfobifulle ekstremister.
Fascismen og rasismens aktører bruker fascist og rasister som banneord mot de som ønsker både gjensidig inkludering og real integrering.
Jeg kan islam og jeg vil heller være i strid med den enn å frykte den slik mange av våre politikere og mediene gjør. For jeg var en gang ei ung muslimsk jente.
Og jeg ønsker at de småe jentene skal få ytre sine preferanser om glitter, farger, gutter, verdier og alt annet som betyr frihet og fred.