Hva er det vi er mest redd for? Ytringsfrihet eller terror?

Først og fremst så fordømmer jeg det brutale angrepet mot moskeene i New Zealand hvor minst 49 mennesker ble brutalt drept av en rasist. Mine tanker og medfølelse går til de etterlatte.

Vi lever i en verden hvor menneskeheten er blitt vitne til de mest brutale handlinger som blir begått av mennesker som er drevet av ideologier i vår historie.

Min redsel er at disse 49 terror ofrene også blir bare en statistikk akkurat som tusener av andre terror ofrer i de siste årene. Jeg har sagt det hele tiden at så lenge ytringsfriheten er begrenset og vi ikke konfronterer ideologiene bak terrorangrepene, så vil det bli flere av disse grusomhetene i fremtiden. Enten det er islamsk eller fascistisk!

Ideologiene bak terrorhandlingene må diskuteres åpent, alle må være involvert og få lov til å uttrykke seg. Sensur av virkeligheten og stempling av ytringer hjelper ingen.

Jeg føler at i disse dagene er fortsatt gode dager,men har også tanker på hva som venter mennesker i framtiden hvis ikke en stor endring skjer hos politikere, media og i samfunnsdebatten i Europa.

Ikke misforstå meg! Jeg sier ikke som Mads Gilbert som sa etter 9/11 «jeg forsvarer den moralske retten til dem du kaller terrorister, til å angripe, som et legitimt svar på 25 år med angrepskrig, miner, utsulting og embargo»eller som LO hang en stor plakat foran Et utbombet bussvrak fra en palestinsk selvmordsaksjon som ble stilt ut på Youngstorget i Oslo i 2004.Det stå på plakaten;«Okkupasjon skaper terror — ikke fred»foran den utbombet bussen(19 mennesker døde da buss 32 i Jerusalem ble sprengt i lufta i 2002).

Det er helt forventet fra mennesker som drives av ekstreme ideologier at de vil søke hevn og begå brutaliteter mot mennesker som «ikke er akseptabelt» innenfor deres ideologiske rammer og anses derfor som fiender. Uansett om de er barn, kvinner eller menn!

I dag så leste jeg en artikkel som er skrevet av Shahram Shaygani som fremstår som en «klok, medmenneskelig, høyt utdannet lege». Hans manglende forståelse om problemstillingene og respektløshet over ytringsfriheten hvor han skrive en forkastelig artikkel som egentlig ønsker å begrense mere ytringsfriheten og å stemple mennesker med andre ytringer som mindre medmenneskelig og hatere.

Shaygani må først vite betydningene av begrepene som høyreekstremist, høyre radikale, ekstreme holdninger, fiendtlighet, fremmedfiendtlig, terrorist, islam-kritiske artikler, islam-kritiske nett sider, islam-kritiske blogger, unyansert, generaliserende, idealistiske og islamkritiske plattformer, «islam-kritikk», muslimer, innvandrere med muslimske bakgrunn, innvandrere fra tredje verden og såkalte samfunnsdebattanter før Shaygani blander disse begrepene sammen i en artikkel og serverer oss som en suppe. Han forstår ikke problemet fordi han ser ikke at han er en del av problemet.

Shaygani begynner sin artikkel med å si at han har sett videoen av drapsmannen i NZ og han var «kaldblodig, uten å nøle et sekund, han viste ingen tegn på medmenneskelighet». Så slutter han artikkelen sin med å mene «såkalte islamkritiske samfunnsdebattanter må passe på seg med deres «islam-kritikk»

Ja Shaygani, jeg så også på den brutale videoen hvor rasisten Tarrant massakrerte uskyldige mennesker i NZ. Kaldblodig, uten å nøle et sekund, han viste ingen tegn på medmenneskelighet.

Jeg ble uvel, kvalm, kald i hendene mine, lei meg, fortvilet og rasende akkurat som når jeg så på henrettelsen av Marlen og Louisa av jihadister i Marokko. Kaldblodig, uten å nøle et sekund, de viste ingen tegn på medmenneskelighet.

Mens Shaygani snakket om fremmedfiendtlighet, dårlig integrering, psykiske problemer og fattigdom er årsaken til ungdommer som massakrerer mennesker i Allahs navn, jeg så videone hvor tilfeldige kvinner, menn og barn ble skutt, påkjørt av lastebil, sprengt i filer eller halshuggd av jihadister i Paris, Berlin, Nice, Brussel, Moskova, London, Berlin, Manchester, Stockholm, Istanbul, Køpenhavn og mange andre europeiske byer. Kaldblodig, uten å nøle et sekund, de viste ingen tegn på medmenneskelighet. Jeg lyttet til deres forklaringer, leste deres manifester for å forstå hva det var som foregikk i dem mens de drepte uskyldige mennesker.Jeg leste rasisten Tarrant sin manifest også. Jeg ville se verden fra deres ståsted. Og det jeg så var ikke nærheten av dine fjern psykoanalyser. Det meste handlet om ideologier og religion som du og dine likesinnede ønsker å utelukke.

Hele verden vært vitne til brutale videoer av jihadister som henrettet mennesker på alle mulige måter som man kan finne på. Mennesker ble halshugd, partert med motorsag, kokt levende, grillet på bål, druknet, skutt, steinet, ble kast fra høye bygninger, påkjørt av tank, begravd levende, eksplorert med dynamitt rund halsen, brukt som levende rakett mål og korsfestet. Kaldblodig, uten å nøle et sekund, de viste ingen tegn på medmenneskelighet.

Vi trenger en radikal endring i samfunnsdebatten før det blir enda verre. Vi trenger å få tilbake den europeiske ytringsfriheten og dens debatt kulturen tilbake. Vi må slutte å stemple ytringer som vi ikke liker. Alle må være i debatten! Det er ord som må brukes i stedet for vold. Bare redde mennesker og de som ikke er trygge i sine meninger kan ønske mot ytringer ikke velkommen. Bare de kan stemple og ønske om å straffe mot ytringer.

Vi trenger debatt om alt, alle steiner må snus i debatten. Uansett hva det handler om. Ideologi, religion, kultur, ukultur, innvandring, integrering, psykisk helse, fattigdom, utenrikspolitikk, EU, FN eller what så ever.

Hva er det vi er mest redd for? Ytringsfrihet eller terror?