Farvel til demokratiet, eller starten på slutten av Erdogan´s styre?

16 april 2016

Er dette datoen hvor vi kan si i farvel til det Tyrkiske demokratiet, og velkommen til diktaturet?

Det skal bli spennende å lese hvilken beskrivelse denne dagen vil få i framtidens historiebøker.

16 april er datoen hvor Tyrkia stemte "ja" til å endre grunnlovene og det politiske systemet. Det som er verdt å merke seg er at Erdogan vant en knepen seier, han fikk kun 51,4% av stemmene i landets viktigste valg i siden Ataturk etablerte den Tyrkiske Republikken.

Den udemokratiske og autoritære lederen Erdogan hadde allerede før valget kontroll over rettssystemet, militæret, regjeringen, mediene og konstitusjonen. Erdogan kan endelig endre grunnloven slik han selv ønsker, og dermed legalisere sitt nye regime. I tiden som kommer vil vi få se nye endringer som ville blitt stemplet som forbrytelser av den opprinnelige grunnloven.

Kort sagt kan Erdogan nå fortsette å misbruke makten med loven på sin side, hvis loven er i konflikt med hans visjon og ønsker er det bare å endre loven ytterligere - uten behov for konstitusjonell kontroll og godkjennelse av de folkevalgte.

Erdogan har alltid vært en hengiven islamist, og han har alltid ønsket å plassere islamistisk styresett ovenfor demokratiet. Dette så vi flere eksempler på i hans etter første periode som statsminister. Erdogan har selv sagt at demokratiet er et "tog" man tar til man kommer til ønsket endestasjon. Endestasjonen er nå nådd - velkommen til Tyrkisk enevelde og islamistisk verdigrunnlag.

Vi er nå vitne til hvordan islamistene og motstandere av demokratiet bevist misbruker demokratiet med juks for å etablere sitt diktatoriske styresett.

Erdogan har vært veldig tålmodig og lært av feilene til det Muslimske Brorskapet i Egypt.

Folkeavstemningen i Tyrkia var egentlig et valg mellom sekularisme og islamisme, kunnskap og uvitenhet, demokrati og enevelde.

Tenk på dette, hele 23.7 millioner tyrkere stemte NEI til Erdogan´s presidentplaner (48,6%). Dette er et oppsiktsvekkende høyt tall, spesielt med tanke på at mediene sendte massiv pro-Erdogan propaganda under hele valgkampen. Dette ble selvsagt mulig da 95 prosent av mediehusene er kontrollert av AKP og Erdogan.

Det pro-nasjonalistiske partiet MHP bestemte seg for å støtte Erdogan, og sa dermed internt ja til et nytt regime under Erdogan. Partiet deltok derfor i valgkampen og bidro dermed til at Erdogan kunne dra i land denne knepne seieren.

Hundretusener av kurder ble fratatt muligheten til å delta i valget etter byene deres ble ødelagt av staten og måtte de tvangs flyttet.Man kan spekulere i om det kan ha en sammenheng med at kurdere flest stemmer nei til Erdogan.

Et annet stort valgfusk ble utført av Statens-Valg-Komite (YSK) da de godkjente 2.5 millioner illegale stemmesedler/konvolutter med åpenbare lovbrudd i henhold til valgloven.

Det som er aller mest oppsiktsvekkende og ikke minst skremmende er at drøyt én million tyrkere bosatt i vesten valgte å stemme ja til Erdogan-eneveldet. De bor i demokratiske vestlige land og ønsker det motsatte for befolkningen i sitt opprinnelsesland - hva i all verden er det som får disse til å ta en slikt drastisk valg? Islam og dets verdigrunnlag er nok den største drivkraften for å få disse til å stemme på Erdogan.

Selv om det ble utført omfattende valgfusk, massiv pro-Erdogan propaganda og skremselstaktikk ble det likevel kun en knepen Ja-seier på 51,4 %.

I de største byene var det nei-siden som kom seirende ut av valget (Istanbul, Ankara, Izmir, Antalya og Diyarbakir). For å sette det litt på spissen kan man si at det var landsbygda mot storbyene, de intellektuelle mot de uskolerte. De intellektuelle tapte slaget mot befolkningen på landsbygda, som vi vet har en mye høyere andel analfabeter og pro-islamistisk levesett.

Likevel blir en Norsk-Tyrker som meg blir stolt av å se at det fortsatt finnes opplyste mennesker som ikke vil forgude Erdogan, og som velger å gå mot strømmen. og står utenfor saue flokken.

Det er fortsatt håp for Tyrkias fremtid, og dermed mulig å stoppe den konservative islamiseringen av Tyrkia.

Det er også slik at man kan kjenne Erdogan´s redsel akkurat nå. La oss håpe at han ikke blir mer paranoid enn det han er nå - det vil være svært farlig for både Tyrkia og nabolandene.

Erdogans CV siden 15 juli 2016:

Sparket 134.194 statlige tjenestemenn, lærere, byråkrater og militærpersonell.

Anholdt 97.845 personer.

Arrestert 48.542 personer.

Stengt 2.099 skoler, universiteter og studentboliger.

Sparket 7.317 akademikere.

Sparket 2.317 dommere og ansatte i påtalemyndighetene.

Stengt 149 mediehus.

Arrestert 231 journalister.

Resultatet av denne folkeavstemningen vil påføre Tyrkia en usikker og mørk politisk framtid, og ikke minst en krevende politisk framtid for de opposisjonelle i landet.

Nå blir det spennende å se hvilken taktikk Erdogan legger opp til for å sikre seg selv til presidentvalget i 2019. Vi vet at han allerede har startet arbeidet med å få flyttet valget ytterligere fram i tid - nettopp for å få mer tid til å jobbe i kulissene.

Det er minst 50 prosent sekulære tyrkere i Tyrkia som ikke ønsker denne type ledelse og islamistisk frammarsj, derfor er det svært viktig at vi ikke gir opp håpet. Europa og vesten må fortsette å utfordre Erdogan og AKP - hvis ikke vil Ataturk snu seg i graven, og den moderne tyrker vil få en hard kamp mot de islamistiske kreftene som vil reversere både demokrati og det moderne frie levesettet.

Cemal Knudsen Yucel