Cemal Knudsen Yucel kjemper for ytringsfrihet i møte med troen han forlot. Det innebærer å ta noen forholdsregler.
Lokallaget til Human-Etisk Forbund i Larvik og Sandefjord inviterte lørdag ettermiddag til foredrag om det å forlate islam.
På Sanden scene i Larvik sto Cemal Knudsen, som kaller seg selv eks-muslim. Han vokste opp i en religiøs familie i Tyrkia, men har senere forlatt troen. Lørdag fortalte han om sin erfaring.
– Det var en lang og vanskelig prosess å forlate islam. Jeg mistet nesten alle venner, i utlandet og i Norge.
Vanskelig å stå fram
I dag er han en av svært få stemmer som står fram som eks-muslim. Hans kamp går ut på å normalisere brudd med, og kritikk av, islam. Derfor grunnla han i 2016 organisasjonen «Ex- Muslims of Norway», sammen med tre andre.
I dag har organisasjonen ca. 300 betalende medlemmer, mens Facebook- siden deres i skrivende stund har over 20.000 følgere. Knudsen sier de ukentlig når ut til flere hundre tusen mennesker via sosiale medier.
– Det er mange som kontakter oss, med spørsmål eller støtte, som sier de er eks-muslimer, men som ikke føler at de kan stå fram.
Mange opplever i hans erfaring at det er spesielt vanskelig å forlate denne religionen. Derfor mener han arbeidet «Ex-Muslims of Norway» gjør, er så viktig. Knudsen forteller at organisasjonen blir kontaktet av mange tvilende mennesker, inkludert ungdom, som de prøver å bistå.
– En side av saken vi sjelden hører om
Lena Hjelmtvedt fra Human-Etisk Forbund var ordstyrer under lørdagens foredrag. Hun har selv erfaring med å skulle løsrive seg fra det kristne miljøet hun vokste opp i.
– Vi ble også matet med dogmer og truet med helvete. Det er dramatisk for et barn. I tillegg dreper slik innprenting kritisk tenkning. Dessverre er det mange norske barn som opplever dette, sier hun.
Hun synes derfor det er viktig at Cemal Knudsens synspunkt og erfaringer blir hørt.
– Dette er en side av saken vi sjelden hører om. Derfor ønsker vi å gi ham et sted å snakke.
Ønsker opplysningstid i islam
– Du kan tro på hva du vil, så lenge det er privat, argumenterer Cemal Knudsen.
Det at religion sjelden er bare en privatsak i muslimske land er en årsak til at det er vanskeligere å utfordre islams tro enn kristendommen, ifølge Knudsen.
– I noen muslimske land kan man straffes med døden for blasfemi. Andre steder med bøter eller fengsel. I tillegg har vi mange eksempler på folk som blir drept av mobb.
Når troen blir brukt for å ta andres frihet, og utøve negativ sosial kontroll, vil han stå opp mot det.
– Jeg synes alle religioner er virus. Noen mennesker får litt av det, noen mer og noen mye. Det er som en sykdom. Men, jeg respekterer mennesket og dets valg. Det er når det blir organisert, med lover og regler som får konsekvenser for andre, at jeg vil kjempe imot det.
Derfor vil han vil bidra til å skape en opplysningstid i islam.
– Det finnes mange ateistiske grupper og sider som utfordrer kristendommen. Dette trenger vi også for islam. Vi må utfordre dogmer, latterliggjøre, og opplyse.
Kritikk og trusler
– Jeg har gått ut, står fram, og er ikke redd, sier han fra scenen på Sanden, men fortsetter:
– Selv har jeg ikke opplevd direkte trusler, men jeg har fått advarsler i ulike fora. Og andre styremedlemmer i organisasjonen har fått direkte trusler. Jeg lever jo på hemmelig adresse og har alarm.
Cemal Knudsen er vant med kritikk. Fra muslimer som ikke tolererer hans
bruk av blasfemi, men også fra andre.
– Jeg blir kalt islam-hater og islamofob av den politiske venstresiden her i Vesten.
Selv mener han det er uriktig.
– Jeg ønsker å kjempe mot rasisme, og mot generalisering. Men viktigst er ytringsfriheten. Man må kunne utfordre tankene i en religion, og man må kunne latterliggjøre den.
Denne artikkelen første gang publisert på Østland Posten den 17. juni 2019 av Av Mathilde Kaupang